en-USes-MXnb-NOpt-BRde-DEfr-FR
Sign Up   |  Logg inn
 Om OCD
Om OCD

Lytt til Liz om OCD.

Hvem har tvangslidelser?

Omtrent 2,5 % av befolkningen, eller ca. 6,6 millioner mennesker, vil utvikle tvangslidelser (OCD) i løpet av livet. Tvangslidelser er med andre ord et problem mange mennesker sliter med. Du er ikke alene! Tvangslidelser rammer alle, uansett samfunnslag.

Du har ikke "gjort" noe for å utvikle tvangslidelser. Med andre ord er det ikke din feil. Tvangslidelser er mest sannsynlig en atferd du har arvet. Forskning viser at personer med tvangslidelser også har noen i familien med tvangslidelser.

Tvangslidelser er en nevropsykiatrisk lidelse eller "en hjerneting." Hjerneskanning har vist at hjernen til personer med tvangslidelser oppfører seg annerledes enn hjernen til personer uten tvangslidelser.

Hva er tvangslidelser?

Noen tenker på tvangslidelser som å ha "hikke" i hjernen. Vi forstår ikke helt hvorfor den er der, men vi kan prøve å få hikken til å forsvinne.

Symptomene kan starte i løpet av barndommen, men mange begynner først å utvikle symptomer når de er rundt 19 år.

Litt mer enn halvparten av personene med tvangslidelser er kvinner.

Tvangslidelsene har tendens til å utvikle seg gradvis. På den annen side utvikler noen tilfeller seg veldig raskt og uten forvarsel. Det hender også at personer ikke innser at de lider av tvangslidelser før de hører eller leser om det.

Noen personer kan ha problemer med å forstå hvorfor de føler på en spesiell måte eller hvorfor de gjør ting. Selv om de vet at disse tankene eller atferden ikke er fornuftig, har de fortsatt problemer med å endre tankene og atferden sin.

Hva er egentlig tvangslidelser?

Personer med tvangslidelser har tvangstanker (tanker, bilder eller engstelser) som de ikke kan bli kvitt. De oppdager raskt måter som hjelper dem med å redusere bekymringer, dvs. de utfører en handling som gjør at de føler seg bedre. Dette kalles en tvangshandling eller et ritual. De fleste har både tvangstanker og tvangshandlinger. Her er et eksempel på å ha begge. Noen personer har tvangstanker om bakteriesmitte. De bekymrer seg hele tiden for alle bakteriene de regelmessig kommer i kontakt med. Den eneste måten de kan stoppe tvangstankene på er å vaske hendene. Dette er et eksempel på en tvangshandling. Tvangstanke/-handlingssyklusen er veldig sterk. Enda viktigere er at det er tvangshandlingene personene utfører som faktisk gjør tvangstankene sterkere!

Hvis vi bygger på eksempelet med bakteriesmitte, så vil disse personene ha en tendens til å føle seg bedre etter en tvangshandling eller et ritual som involverer håndvask fordi de ikke lenger har tvangstanker om smittefare. Men denne lettelsen er bare midlertidig, fordi tvangstankene mest sannsynlig vil komme tilbake og plage personen. Så, hva kommer sannsynligvis til å skje? Vel, fra forrige gang har man lært at det hjalp å vaske hendene, så man gjør det igjen. Med andre ord har læring funnet sted: "Siste gang jeg var plaget av bakterier vasket jeg hendene mine og følte meg bedre. Så, jeg kommer til å vaske hendene mine igjen ...". Og dermed starter syklusen.

Hva tvangslidelser ikke er

Tvangslidelser handler ikke bare om å "fokusere" på noe, slik som shopping eller fotball. De innebærer en veldig bestemt syklus med angstøkning og angstreduksjon.

Det er ikke bare en repeterende atferd. Det finnes riktignok repeterende atferd som noen ganger forveksles med tvangslidelser, men som ikke er det, slik som hårnapping, gambling, shopping og spising.

Hvilken behandling brukes for tvangslidelser?

Det mest anerkjente og effektive behandlingen av tvangslidelser kalles eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP).

ERP er en forskningsstøttet behandlingsmetode som er utviklet spesielt for behandling av tvangslidelser.

Denne modellen fokuserer på en rekke komponenter.

For det første blir personen eksponert for de tingene som utløser tvangstankene.

For det andre lærer personen hvordan han/hun skal unngå å utføre ritualer eller tvangshandlinger. Dette er trolig den mest utfordrende delen av behandlingen.

For det tredje blir enhver motstandsatferd, som det å fortelle deg selv at det virkelig er OK, identifisert og bekjempet.

ERP er en gradvis behandling. Man starter ikke med eksponering mot de mest plagsomme tvangstankene/ tvangshandlingene først. Derimot starter behandlingen med å fokusere på mer moderat plagsomme tvangstanker og tvangshandlinger.

Og som med alt nytt, øvelse gjør mester. Jo mer en person med tvangslidelser utfordrer tvangstankene sine og UNNGÅR å utføre et ritual eller en tvangshandling, desto mindre plagsomme vil tvangstankene bli.

Finnes det medikamenter mot tvangslidelser som fungerer?

Medikamenter, spesielt serotoninreopptakshemmere (SRI-er), har vært hovedfokus for farmakologisk behandling av tvangslidelser hos voksne.

Generelt har forskning med fokus på behandling av tvangslidelser med serotonerge medikamenter støttet bruken av disse medikamentene kontra placebo (sukkerpille). Men selv om SRI-ene hjelper med å redusere symptomene, har de en tendens til å komme tilbake når man slutter med medikamentene.

Mange forskningsstudier sammenligner også medikamenter kontra ERP. Kognitiv atferdsterapi fungerer generelt godt både alene og i kombinasjon med en SRI. ERP er imidlertid funnet å være like effektivt som kombinerte behandlinger. Derfor trenger man ikke nødvendigvis å bruke medikamenter for å dra nytte av ERP. Men, for noen personer kan medikamenter hjelpe dem til å lykkes bedre med behandlingen.

Hvis du er interessert i farmakologisk behandling, bør du snakke med en psykiater som er spesialisert på behandling av tvangslidelser.